Den virkelige årsaken til at valg er vanskelige
For det meste klarer du ikke å velge fordi du har for lite informasjon, men fordi du leter etter et alternativ du aldri vil angre på.
Men ethvert valg betyr å gi opp andre muligheter, og anger er en del av å velge, ikke et bevis på nederlag. Når du godtar det, går beslutningene mye raskere.
Metode én: skill mellom reverserbart og irreverserbart
Del alternativene du vingler mellom, i to slag. Reverserbare beslutninger – prøve en annen restaurant, hvilken bok du kjøper, hvor du reiser i helgen – koster lite hvis de blir feil, så velg bare ett. Hvert minutt av grubling koster mer enn et feilvalg.
Bare irreverserbare beslutninger fortjener tid, for eksempel å si opp jobben, flytte eller skrive under en kontrakt. Slike spørsmål trenger undersøkelse og rådgivning, ikke en raskere beslutning.
Metode to: sett en tidsfrist for grublingen
Endeløs grubling tærer på deg hele tiden. Gi beslutningen en tidsramme: fem minutter for små ting, en dag for mellomstore, en uke for store.
Er tiden ute uten resultat, betyr det at informasjonen du har, ikke lenger kan skille alternativene. Da er et tilfeldighetsverktøy mer rasjonelt enn å fortsette å vente.
Metode tre: legg merke til din første reaksjon
Verktøy som myntkast og hjul har en undervurdert nytte: de lar deg se om din første følelse ved resultatet er lettelse eller skuffelse.
Den reaksjonen ligger oftest nærmere din sanne preferanse enn endeløs veiing. Er resultatet A og du blir litt skuffet, vil du egentlig B. Da er verktøyets oppgave allerede fullført, og du kan velge B direkte.
Metode fire: bytt ut «det beste» mot «godt nok»
Innen psykologien deler man beslutningsstiler i to slag: maksimerere vil alltid finne det beste alternativet og trenger ofte mer tid, men er mindre fornøyde med beslutningen; satisferere slutter så snart de finner et alternativ som oppfyller kriteriet, og er lykkeligere.
For de aller fleste hverdagsvalg holder det med godt nok.